Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
apologetikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
apologetikˊk
Betydning og bruk
teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare
kristendommen
som den sanne religion
;
jamfør
apologi
Artikkelside
verne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verna
;
av
vern
Betydning og bruk
forsvare
,
trygge
,
verge
(
4
IV)
Eksempel
verne
fedrelandet
;
verne
seg mot tap
;
verne
om helsa si
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
holde en
vernende
hånd over noe
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Faste uttrykk
vernet sysselsetting
attføringsarbeid for yrkesvalghemmede
Artikkelside
verge
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verja
Betydning og bruk
forsvare
,
verne
Eksempel
verge
landet
;
verge
sine egne interesser
;
verge
seg og sine
;
verge
seg mot fienden
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
titull
;
fra
latin
titulus
,
egentlig
‘innskrift, påskrift’
Betydning og bruk
navn
eller
overskrift som kort antyder
eller
symboliserer innholdet av en tekst, et bilde
eller lignende
Eksempel
tittelen
på det maleriet sier meg ingenting
;
jeg husker
tittelen
på boka, men ikke navnet på forfatteren
betegnelse for en persons stilling
eller
rang
Eksempel
ha en fin
tittel
å (kunne) skryte av
i idrett
: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
forsvare en
tittel
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
;
beslektet
med
tale
(
1
I)
Betydning og bruk
snakke, ytre (seg)
Eksempel
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
–
snakke nærmere om noe
;
bokstavelig talt
–
rett og slett
vitne om, vise
Eksempel
bevisene
taler
imot henne
;
tale
til ens fordel, unnskyldning
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
talende
håndbevegelse
–
megetsigende
holde
tale
(
1
I
, 2)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
Faste uttrykk
tale ens sak
forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
tale for, mot
vitne
eller
argumentere for, imot (noen), vise seg enig
eller
uenig med
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
skranke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gitter, gjerde’
Betydning og bruk
rekkverk
,
disk
(
1
I
, 1)
Eksempel
skranken
på et postkontor, i en rettssal
;
tre i
skranken
for
–
forsvare
turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hviler på loddrette stolper
grense
(
1
I
, 1)
,
hindring
Eksempel
sette en
skranke
for noe
;
bryte alle
skranker
Artikkelside
selvforsvar
,
sjølforsvar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forsvare seg selv, nødverge
Eksempel
skyte i
selvforsvar
Artikkelside
forsvar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
forsvare
Betydning og bruk
det å tale eller virke til fordel for noen
Eksempel
ta noen i forsvar
;
forsvar
og angrep
;
et godt forsvar
militært vern
;
forsvarsverk
Eksempel
bygge opp et sterkt
forsvar
;
forsvaret
av landet
;
være ansatt i Forsvaret
advokat(er) i retten som forsvarer en tiltalt
Eksempel
fra
forsvarets
side ble det krevd full frifinnelse
i idrett
:
forsvarer(e)
på et lag
;
situasjonen et lag befinner seg i når det andre laget angriper
Eksempel
laget spilte glimrende i
forsvar
Faste uttrykk
si til sitt forsvar
unnskylde seg med
Artikkelside
forsvarsløs
,
forsvarslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke kan forsvare seg
;
uten
vern
(1)
,
hjelpeløs
(1)
Eksempel
et angrep på forsvarsløse sivile
;
forsvarsløs som et barn
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
verne
verna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verna
;
av
vern
Tyding og bruk
forsvare
,
tryggje
(
2
II)
,
verje
(
2
II)
Døme
verne fedrelandet
;
verne seg mot tap
;
verne om familien
;
halde si vernande hand over noko
Faste uttrykk
verna sysselsetjing
attføringsarbeid for yrkesvalhemma
Artikkelside
verje
2
II
verja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
verja
Tyding og bruk
forsvare
,
verne
;
halde fri, varne
Døme
verje landet
;
verje hus og heim
;
verje sine eigne interesser
;
verje seg og sine
;
moloen ver hamna mot havet
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
titull
;
frå
latin
titulus
,
eigenleg
‘innskrift, påskrift’
Tyding og bruk
namn
eller
overskrift som kort gjev
eller
symboliserer innhaldet av ei tekst (bok, hefte, skrift, del av utgreiing, (avis)artikkel
og liknande
)
Døme
boktittel
nemning for den stillinga
eller
rangen ein person har
Døme
grevetittel
;
ein fin tittel
i
idrett
: nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
forsvare (EM-)tittelen frå i fjor
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta
eller
språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
tale lågt, kvast, tydeleg
;
alvorleg, bokstavleg talt
;
talast ved om noko
gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
ho taler mi sak
;
tale for seg sjølv
i
uttrykk
:
alt taler mot han
kunne snakke
Døme
tale tysk
halde
tale
(
1
I
, 6)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
Faste uttrykk
tale beint ut
vere fritalande
tale for, mot
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
tale frampå om
ymte om, nemne, kome inn på
tale ut
greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
skranke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjerde, stenge’
Tyding og bruk
disk
(
1
I)
,
rekkverk
Døme
skranken på eit postkontor, i ein rettssal
;
gå i skranken for
–
forsvare
turnapparat med to vassrette, parallelle stenger som kviler på loddrette stolpar
grense
(
1
I)
,
hindring
Døme
bryte alle skrankar
;
setje ein skranke for noko
Artikkelside
sjølvforsvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forsvare seg sjølv
;
naudverje
Døme
slå, skyte i sjølvforsvar
Artikkelside
fraksjonere
fraksjonera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele seg i
fraksjonar
Døme
forsvare retten til å fraksjonere
i kjemi: skilje ut stoff i ei kjemisk sambinding med å destillere, krystallisere og forbrenne
Artikkelside
forsvarsstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
militær posisjon eller anlegg brukt til å forsvare seg
Døme
fienden gjekk til åtak på forsvarsstillingane
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100