Nynorskordboka
verne
verna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vernaå verne | vernar | verna | har verna | vern!verna!verne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verna + substantiv | verna + substantiv | den/det verna + substantiv | verna + substantiv | vernande |
Opphav
norrønt verna; jamfør vernTyding og bruk
Døme
- verne fedrelandet;
- eg vernar om familien;
- dei verna seg mot tap
- brukt som adjektiv:
- halde si vernande hand over noko