Nynorskordboka
vern
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit vern | vernet | vern | verna |
Opphav
norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2Tyding og bruk
- brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar
- i ord som
- heimevern
- ordensvern