Nynorskordboka
forsvare
forsvara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsvaraå forsvare | forsvararforsvarer | forsvarte | har forsvart | forsvar! |
| forsvarar | forsvara | har forsvara | forsvar!forsvara!forsvare! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsvart + substantiv | forsvart + substantiv | den/det forsvarte + substantiv | forsvarte + substantiv | forsvarande |
| forsvara + substantiv | forsvara + substantiv | den/det forsvara + substantiv | forsvara + substantiv | |
Opphav
frå dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrirTyding og bruk
- tale eller verke til stønad for, ta i forsvar, stø (4, 3);rettferdiggjere, hevde som rett (2, 4)
Døme
- forsvare meiningane sine;
- forsvare ei doktoravhandling;
- forsvare ein tiltalt i retten;
- slikt kan ikkje forsvarast;
- forsvare seg mot skuldingar
- verje med våpenmakt
Døme
- byen er vanskeleg å forsvare;
- forsvare landet sitt
Døme
- boksaren forsvarte tittelen sin;
- forsvare dei norske fargane;
- forsvare plassen sin i parlamentet