Nynorskordboka
rett 2
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein rett | retten | rettar | rettane |
Opphav
norrønt réttr, samanheng med III rettTyding og bruk
- lovleg eller rettkome krav
Døme
- bruksrett;
- einerett;
- fiskerett;
- menneskerett;
- røysterett;
- skjenkjerett;
- streikerett;
- politiske rettar;
- krevje retten sin;
- stå på retten sin;
- alle har same rett til arbeid;
- vere i sin gode rett;
- ta seg rett til
- vederlag
- gjere rett for maten – gjere gagn for
- rettferd, det rette
Døme
- la nåde gå for rett – dømme mildt, tilgje;
- med ein viss rett – grunn
- det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
- ha, få rett i noko;
- gje ein rett i noko
- system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;rettsleg vedtak
Døme
- folkerett;
- privatrett;
- skatterett;
- strafferett;
- gjeldande rett;
- lov og rett;
- gå rettens veg – til domstolane;
- offentleg rett
- rettsinstitusjon;
Døme
- arbeidsrett;
- forhøyrsrett;
- heradsrett;
- høgsterett;
- lagmannsrett;
- skifterett;
- møte for, i retten;
- saka kjem for retten;
- retten er sett
- i faste uttrykk:
Døme
- finne seg til rette(s) – tilpasse seg, roe seg, forsone seg med;
- setje seg til rette(s) – i lagleg og makeleg stilling
Faste uttrykk
- gjere rett og skilyte rettferd mot alle partar
- gå i rette medklandre, laste (nokon)
- hjelpe ein til rette(s)rettleie ein
- kome til rettebli funnen
- kome til sin rettfå bruke evnene sine fullt ut, bli verdsett etter forteneste
- liggje til rettehøve
- med rettemed god grunn
- rett skal vere rettvi må halde oss til det som rett er; ein må ikkje sjå bort frå sanninga
- snakke ein til rettesnakke ein til fornuft
- stå til rette(s)stå til ansvar
- ta seg til rette(s)sjølv ta det ein meiner ein har krav på
- vise til retteirettesetje, refse, stramme opp; forklare