Nynorskordboka
irettesetje, irettesette
irettesetja, irettesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å irettesetjaå irettesetje | iretteset | irettesette | har irettesett | iretteset! |
| å irettesettaå irettesette | irettesett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| irettesett + substantiv | irettesett + substantiv | den/det irettesette + substantiv | irettesette + substantiv | irettesetjande |
| irettesettande | ||||
Tyding og bruk
klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
- læraren irettesette eleven