Artikkelside

Bokmålsordboka

verge 4

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vergevergervergahar vergaverg!
vergethar verget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
verga + substantivverga + substantivden/det verga + substantivverga + substantivvergende
verget + substantivverget + substantivden/det vergede + substantivvergede + substantiv
den/det vergete + substantivvergete + substantiv

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

Eksempel
  • verge landet;
  • verge sine egne interesser;
  • verge seg og sine;
  • verge seg mot fienden