Bokmålsordboka
tittel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tittel | tittelen | titler | titlene |
Opphav
norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’Betydning og bruk
- navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
Eksempel
- tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
- jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
- betegnelse for en persons stilling eller rang
Eksempel
- ha en fin tittel å (kunne) skryte av
- i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
- forsvare en tittel