Artikkelside

Bokmålsordboka

erklære

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å erklæreerklærererklærtehar erklærterklær!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
erklært + substantiverklært + substantivden/det erklærte + substantiverklærte + substantiverklærende

Opphav

fra tysk ‘gjøre klar’

Betydning og bruk

uttale offentlig;
fastslå formelt;
Eksempel
  • landet erklærte sin uavhengighet;
  • vedtaket ble erklært ugyldig;
  • erklære krig;
  • erklære seg uenig i noe