Bokmålsordboka
stift 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stift | stiften | stifter | stiftene |
Opphav
fra tysk; beslektet med stivBetydning og bruk
- spiss gjenstand;liten, spiss nagle eller spiker
Eksempel
- sette en tann på stift;
- møbelstift, tegnestift, trådstift, grammofonstift, leppestift
- fag. spiker (laget av trådformet emne)
Faste uttrykk
- slå stifteni forbindelsensette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina