Bokmålsordboka
verne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verne | verner | verna | har verna | vern! |
| vernet | har vernet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| verna + substantiv | verna + substantiv | den/det verna + substantiv | verna + substantiv | vernende |
| vernet + substantiv | vernet + substantiv | den/det vernede + substantiv | vernede + substantiv | |
| den/det vernete + substantiv | vernete + substantiv | |||
Opphav
norrønt verna; jamfør vernBetydning og bruk
Eksempel
- verne fedrelandet;
- hun verner om helsa si;
- de vernet seg mot tap
- brukt som adjektiv:
- holde en vernende hånd over noe