Bokmålsordboka
verne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å verne | verner | verna | har verna | vern! |
vernet | har vernet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
verna + substantiv | verna + substantiv | den/det verna + substantiv | verna + substantiv | vernende |
vernet + substantiv | vernet + substantiv | den/det vernede + substantiv | vernede + substantiv | |
den/det vernete + substantiv | vernete + substantiv |
Opphav
norrønt verna; av vernBetydning og bruk
Faste uttrykk
- vernet sysselsettingattføringsarbeid for yrkesvalghemmede