Bokmålsordboka
forsvare
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsvare | forsvarer | forsvarte | har forsvart | forsvar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forsvart + substantiv | forsvart + substantiv | den/det forsvarte + substantiv | forsvarte + substantiv | forsvarende |
Opphav
fra dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrirBetydning og bruk
- tale eller virke til fordel for, ta i forsvar, støtte (2, 4);rettferdiggjøre, hevde som rett (2, 1)
Eksempel
- forsvare et standpunkt;
- forsvare en i retten;
- forsvare en doktoravhandling;
- forsvare seg mot kritikk
- verge med våpenmakt
Eksempel
- forsvare landet sitt;
- byen er vanskelig å forsvare
Eksempel
- forsvare Norges farger;
- forsvare verdensmestertittelen;
- forsvare plassen sin i parlamentet