Bokmålsordboka
rett 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rett | retten | retter | rettene |
Opphav
norrønt réttrBetydning og bruk
- rettferdighet, det rette
Eksempel
- kjempe for rett og rettferdighet
- rimelighet, grunn (1, 7)
- med en viss rett
- det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
- ha, få rett i noe;
- gi en rett i noe
- lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
- gjeldende rett;
- lov og rett;
- gå rettens vei – gå til domstolene
Eksempel
- møte for retten;
- retten avsa kjennelse
- i faste uttrykk i formen rette
Eksempel
- finne seg til rette – tilpasse seg, innrette seg;
- sette seg til rette – sette seg bekvemt og makelig
Faste uttrykk
- gjøre rett og skjell for segyte det en skal til alle parter
- gå i rette medbebreide
- hjelpe til retteveilede en
- komme til rettebli funnet
- komme til sin rettfå bruke sine evner fullt ut, bli verdsatt etter fortjeneste
- la nåde gå for rettdømme mildere enn loven egentlig krever
- ligge til rettepasse, være bra
- forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
- med rettemed god grunn
- rett skal være rettdet må gjøres, sies i rettferdighetens navn
- snakke til retteirettesette, tale (noen) til fornuft
- stå til rettestå til ansvar
- ta seg til retteselv ta det en mener en har krav på