Bokmålsordboka
irettesette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å irettesette | irettesetter | irettesatte | har irettesatt | irettesett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| irettesatt + substantiv | irettesatt + substantiv | den/det irettesatte + substantiv | irettesatte + substantiv | irettesettende |
Betydning og bruk
kritisere eller klandre for upassende oppførsel
Eksempel
- læreren irettesatte eleven