Bokmålsordboka
bruksrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bruksrett | bruksretten | bruksretter | bruksrettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) til (hel eller delvis) rådighet over annenmanns eiendom;
til forskjell fra eiendomsrett