Nynorskordboka
tale 2
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å talaå tale | talartaler | talte | har talt | tal! |
| talar | tala | har tala | tal!tala!tale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| talt + substantiv | talt + substantiv | den/det talte + substantiv | talte + substantiv | talande |
| tala + substantiv | tala + substantiv | den/det tala + substantiv | tala + substantiv | |
Opphav
norrønt talaTyding og bruk
- bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
- tale lågt, kvast, tydeleg;
- alvorleg, bokstavleg talt;
- talast ved om noko
- gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
- ho taler mi sak;
- tale for seg sjølv
- i uttrykk:
- alt taler mot han
- kunne snakke
Døme
- tale tysk
- halde tale (1, 4)
Døme
- presten talte ved grava;
- tale seg varm om noko
Faste uttrykk
- tale beint utvere fritalande
- tale forvere eit argument for;
framstille i gunstig lys - tale frampå omymte om;
kome inn på;
nemne - tale utseie noko som ligg ein på hjartet;
snakke ut