Nynorskordboka
tale 2
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å talaå tale | talartaler | talte | har talt | tal! |
talar | tala | har tala | tal!tala!tale! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
talt + substantiv | talt + substantiv | den/det talte + substantiv | talte + substantiv | talande |
tala + substantiv | tala + substantiv | den/det tala + substantiv | tala + substantiv |
Opphav
norrønt talaTyding og bruk
- bruke røysta til å framføre ord og setningar;ytre seg;snakke, prate
Døme
- tale lågt;
- han taler tydeleg;
- ho talte kvast;
- alvorleg talt
- kunne snakke (eit språk)
Døme
- ho taler tysk og fransk
- gjere seg til talsmann for;argumentere for;forsvare
Døme
- ho taler mi sak
- halde tale (1, 4)
Døme
- presten talte ved grava;
- tale seg varm om noko
- vitne om;jamfør talande (2)
Faste uttrykk
- tale forvere eit argument for;
framstille i gunstig lys - tale for seg sjølvkome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
- resultatet talte for seg sjølv
- tale frampå omymte om;
kome inn på;
nemne - tale motvere eit argument mot;
framstille i ugunstig lys- alt taler mot han
- tale nokon midt imotope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
- han talte si eiga regjering midt imot
- tale til fordel forvere gunstig for
- lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
- tale utseie noko som ligg ein på hjartet;
snakke ut