Bokmålsordboka
tale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tale | taler | talte | har talt | tal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| talt + substantiv | talt + substantiv | den/det talte + substantiv | talte + substantiv | talende |
Opphav
norrønt talaBetydning og bruk
- bruke stemmen til å framføre ord og setninger;ytre seg;snakke, prate
Eksempel
- tale utydelig;
- tale tomme ord;
- tales ved om noe
- kunne snakke (et språk)
Eksempel
- de talte engelsk og tysk
- gjøre seg til talsmann for;argumentere for;forsvare
Eksempel
- han taler vår sak
- holde tale (1, 4)
Eksempel
- presten talte ved graven;
- tale seg varm om noe
- vitne om;jamfør talende (2)
Faste uttrykk
- tale forvære et argument for;
framstille i gunstig lys - tale for seg selvkomme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
- vi lot bildene tale for seg selv
- tale motvære et argument mot;
framstille i ugunstig lys- bevisene taler mot henne
- tale noen midt imotåpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
- tale makten midt imot;
- hun talte partiledelsen midt imot
- tale til fordel forvære et pluss for
- opplysninger som vil tale til fordel for ham
- tale ut