Bokmålsordboka
tale 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tale | talen | taler | talene |
Opphav
norrønt talaBetydning og bruk
- det å tale (2, 1), måte å si noe på
Eksempel
- agitere i skrift og tale;
- tale er sølv, men taushet er gull;
- en film med norsk tale;
- tydelig, klar tale
- opplysning, vitnesbyrd
- tallenes tale;
- ikke tale om! – det er utelukket;
- dagligtale, uttale, samtale
- det en sier til én eller flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
Eksempel
- holde en tale;
- festtale, takketale
Faste uttrykk
- komme på talevære aktuelt
- talens bruk(miste, ha) taleevnen
- være tale omdreie seg om, gjelde