Bokmålsordboka
preken
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en preken | prekenen | prekener | prekenene |
Opphav
norrønt prédikanBetydning og bruk
- oppbyggelig tale under en gudstjeneste
Eksempel
- holde preken
- moraliserende tiltale
- som etterledd i ord som
- moralpreken
- skjennepreken