Bokmålsordboka
tvinge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvinge | tvinger | tvang | har tvunget | tving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvungen + substantivtvunget + substantiv | tvunget + substantiv | den/det tvungne + substantiv | tvungne + substantiv | tvingende |
Opphav
norrønt þvingaBetydning og bruk
- presse, øve press på, gjennomføre med makt
Eksempel
- tvinge inn en blei;
- tvinge barna til å spise opp;
- forholdene tvang landsungdommen til byene;
- tvinge fram et svar;
- tvinge avgjørelsen igjennom;
- tvinge under seg et land
- som adjektiv og adverb i presens partisipp:
Eksempel
- av tvingende grunner;
- det er tvingende nødvendig – absolutt nødvendig
- refleksivt:
Eksempel
- reformen vil tvinge seg fram;
- tvinge seg til å le