Nynorskordboka
uklar, uklår
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
uklar | uklart | uklare | uklare |
uklår | uklårt | uklåre | uklåre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
uklårare | uklårast | uklåraste |
Tyding og bruk
- delvis ugjennomsiktig;ikkje klar
Døme
- uklar luft;
- uklar væske
Døme
- uklar røyst;
- ei uklar attgjeving av saka;
- uklare definisjonar;
- uklare samanhengar
- brukt som adverb:
- ordleggje seg uklart
- omtåka, sløv;
Døme
- vere uklar i hovudet
Faste uttrykk
- ryke uklarbli uvener
- han rauk uklar med resten av gruppa