Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

øren

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
ørenøreørentørneørne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
ørnareørnastørnaste

Opphav

jamfør ør

Tyding og bruk

  1. som har lett for å øre (3, 1), svimmel;
  2. Døme
    • tiuren er reint øren i paringstida