Artikkelside

Nynorskordboka

ør

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
ørørtøreøre
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
ørareørastøraste

Opphav

norrønt ǿrr; samanheng med sisteleddet i helorar

Tyding og bruk

  1. fortumla, uklar i hovudet, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. overlag brå og hissig;
    Døme
    • han er reint ør etter henne