Bokmålsordboka
mynt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mynt | mynten | mynter | myntene |
Opphav
norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'Betydning og bruk
- stemplet metallstykke som brukes til betaling
Eksempel
- samle på mynter;
- prege mynt
- som etterledd i ord som
- femkronemynt
- kobbermynt
- side av en mynt som viser verdien;motsatt krone (1, 11)
Eksempel
- gangbar mynt;
- betale med klingende mynt;
- mynt, mål og vekt;
- utenlandsk mynt
- sted der det blir laget mynter
Faste uttrykk
- gi igjen med samme myntgi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
gi svar på tiltale - kaste mynt og kroneavgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
- slå mynt påtjene på eller ha fordel av noe
- partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
- svare med samme myntsvare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
gi svar på tiltale