Artikkelside

Bokmålsordboka

disk 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en disk	disken	disker	diskene

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; fra gresk diskos ‘(kaste)skive’

Betydning og bruk

langt, skrankelignende bord i butikk, kafé og lignende
Eksempel
- lokalet er innredet med disk, hyller og skuffer
- - bardisk
  - frysedisk
  - kjøledisk
tallerken (som en tar brødet fra ved altergang)
rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta;
frisbee (1)

Faste uttrykk

selge over disk
selge i butikk
skal fortsatt selges over disk
stå bak disken
ekspedere i butikk
stod bak disken som sin far