Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (

Betydning og bruk

det å kaste (2, 1)
Eksempel
- et langt kast;
- kast med stor ball
- - spydkast
  - terningkast
lengde en kan kaste
Eksempel
- de bodde et kast fra hverandre;
- han vant med et kast på 76 meter
- - steinkast
det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
steng
Eksempel
- gjøre et godt kast;
- de fikk makrell på hvert kast
brå bevegelse;
brått støt;
støt (4)
Eksempel
- et kast med nakken
- - stormkast
det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
tørn (2, 1)
Eksempel
- et kast med nålen;
- et kast rundt en påle
hopp med vending, særlig i dans
Eksempel
- danseren gjorde noen veldige kast
- - hallingkast
plagg, tørkle til å slenge på seg;
sjal
basketak (1);
dyst
Eksempel
- komme i kast med djevelen;
- hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

gi seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
det gikk kast i kast ned bakken

Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
hive (3);
slenge (2, 1)
Eksempel
- kaste terninger;
- han kastet kofferten på sofaen;
- de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg;
slippe (4)
Eksempel
- kaste alt en har i hendene;
- de kaster løvet i en haug;
- han kastet genseren på stolen;
- de kastet fram et forslag;
- trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
- kaste børsa til kinnet;
- de kaster seg ned;
- hun kastet bilen til side
vrake
Eksempel
- du kaster bort tiden;
- de kastet regjeringen;
- han har kastet alle hemninger
sette not (1 eller line (3) i sjøen
Eksempel
- kaste etter sild
sende;
lage
Eksempel
- kaste skygge;
- lyden ble kastet tilbake
i overført betydning: sende, overføre, skape
Eksempel
- han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
- de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt;
jage ut, fordrive
Eksempel
- de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig;
abortere
Eksempel
- kua kastet kalven
sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

kaste av seg
- ta eller slenge av seg;
  kle av seg
  vi kaster av oss klærne;
  jeg kaster av meg ryggsekken
- lønne seg;
  gi fortjeneste
  bedriften kaster ikke lenger av seg nok
- i overført betydning: gjøre seg fri fra
  de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
  jeg kastet av meg forbannelsen;
  han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
- i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
- gi opp, trekke seg
  flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
- ta av seg jakka
- forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
- slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
- gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
  hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig;
opplyse (2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
- grave ut eller opp
  kaste opp en grøft
- spy (2, 1);
  brekke seg
  han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
han lå og kastet seg i sengen hele natten;
keeperen kastet seg over ballen
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (

Betydning og bruk

det å støte;
dunk (2, 2), slag (1, 1)
Eksempel
- få et støt i hodet;
- lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
- - dolkestøt
  - kulestøt
  - sammenstøt
kortvarig elektrisk strøm
Eksempel
- få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
stikk (1, 1)
Eksempel
- det gikk et støt gjennom meg;
- kjenne et støt av glede
brå bevegelse;
kast (4), rykk, tak
Eksempel
- pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
- skipet gav et støt i fløyta
- - trompetstøt
øvelse i vektløfting;
jamfør rykk (3)
Eksempel
- greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

gi støtet til
være utløsende årsak til;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag

Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
posisjon som en ser eller utfører noe fra
Eksempel
- skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
- ta bildet fra en annen vinkel
i overført betydning: synsvinkel
Eksempel
- se noe fra ulike vinkler
redskap til å måle (rette) vinkler med
kryss (1, 3) (i fotballmål)
Eksempel
- hun skrudde ballen opp i vinkelen
militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
Eksempel
- en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

i vinkel
med 90° vinkel mellom deler i en helhet
dørkarmen er ikke i vinkel;
huset er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste besinnelsen;
bli rasende;
gå fra konseptene
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
  skyte ballen fra spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°

Artikkelside

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
blokkere (1)
Eksempel
- laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

blokke ut
ikke la seg distrahere av;
utestenge
han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

Artikkelside

terningkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kast med terning(er)
trinn på en skala fra 1 til 6 som blir bukt i anmeldelser av bøker, filmer og lignende
Eksempel
- forestillingen fikk terningkast seks

Faste uttrykk

sette alt på ett terningkast
satse alt på én gang

Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som har odd (1) eller spiss (1, 1);
som smalner mot enden;
kvass (2, 1)
Eksempel
- en spiss blyant;
- spisse fjell;
- ha spiss nese
som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
- et spisst ansikt
om kommunikasjon: skarp og avvisende;
spydig, spotsk
Eksempel
- han gav henne et spisst svar
- brukt som adverb:
  smile spisst

Faste uttrykk

ha spisse albuer
komme seg fram;
være frekk og pågående;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
  skyte ballen fra spiss vinkel

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (

Betydning og bruk

slengende bevegelse, sving, kast
Eksempel
- gjøre en sleng med foten;
- få sleng på bilen i en sving;
- få sleng på noe – få dreis, skikk på;
- bukser med sleng – med vide bein
karakteristisk stil
Eksempel
- ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

i samme slengen
med det samme en er i gang;
på én gang;
samtidig
når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?

Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

det å skyte;
avfyring av et prosjektil
Eksempel
- skyte skudd på skudd;
- de hørte et skudd
- - geværskudd
  - kanonskudd
  - pistolskudd
prosjektil fra et skytevåpen;
kule (1, 3)
Eksempel
- ha ett skudd igjen;
- lade med skarpe skudd;
- løsne et skudd
posisjon som gjør det mulig å skyte
Eksempel
- få skudd på bjørnen
kast, slag eller spark av en ball mot mål
Eksempel
- skuddet gikk inn like ved stolpen;
- laget hadde bare tre skudd på mål
det å raskt ta et bilde med kamera
Eksempel
- han fyrte av et skudd med kameraet
injeksjon med narkotisk stoff
Eksempel
- sette et skudd med heroin
plantedel som skyter fram fra knopp;
renning (3
Eksempel
- om våren skyter planten nye skudd
brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til
- - innskudd
  - overskudd
  - sammenskudd
  - tilskudd

Faste uttrykk

i skuddet
sterkt etterspurt;
populær
aktiv ferie er i skuddet
siste skudd på stammen
siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd
skudd i blinde
lite gjennomtenkt forsøk;
planløst tiltak
som et skudd
svært fort (og brått);
lynraskt
det gikk som et skudd

Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (

Tyding og bruk

det å kaste (2, 1)
Døme
- kast med stor ball;
- eit langt kast
- - spydkast
  - terningkast
lengd ein kan kaste
Døme
- bu berre eit kast frå kvarandre;
- ho vann med eit kast på 78 meter
- - steinkast
det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
steng (1)
Døme
- eit godt kast;
- dei fekk makrell på kvart kast
brå rørsle;
rykk;
støyt (4)
Døme
- eit kast med nakken
- - vindkast
det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
omgang (1, 1);
tørn (2, 1)
Døme
- eit kast på nåla;
- eit kast rundt ein påle
hopp med vending, særleg i dans
- - hallingkast
  - rundkast
plagg eller tørkle til å slengje på seg;
sjal (1)
basketak (1);
dyst, samanstøyt
Døme
- kome i kast med bjørnen;
- han hadde vore i kast med naboen
dyngje eller haug som er kasta i hop;
verp
stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

gje seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
ho trilla kast i kast ned trappa

Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
hive (3);
slengje
Døme
- kaste spyd;
- dei kasta jord på kista;
- ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg;
sleppe (3
Døme
- treet har kasta lauvet;
- dei kastar saman lauvet i ein dunge;
- kaste alt ein har i hendene;
- ho kastar jakka i varmen;
- han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
- han kastar med nakken;
- ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake (1)
Døme
- ho vart kasta som leiar;
- du kastar vekk tida;
- dei kasta alle hemningar
setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
Døme
- kaste etter sild;
- dei kasta etter aure
sende;
lage
Døme
- kaste skugge;
- lyden vart kasta attende
i overført tyding: sende, overføre, skape
Døme
- ho prøver å kaste mistanke på søstera;
- de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt;
jage ut;
fordrive
Døme
- politiet kasta han i fengsel;
- familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
- kua kasta kalven
sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
- ta eller slengje av seg;
  kle av seg
  dei kastar av seg kleda;
  ho kasta av seg ryggsekken
- løne seg;
  gje forteneste
  verksemda kastar lite av seg
- i overført tyding: gjere seg fri frå
  dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
  han kasta forbanninga av seg;
  vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
- i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
- gje opp, trekkje seg
  ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
- ta av seg jakka
- førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
- gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
  slutte å spele
- i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
  han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg;
opplyse (3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
- grave ut
  kaste opp ei grøft
- spy (2, 1);
  brekke seg
  han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta;
han kastar seg mot døra;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
Døme
- han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

blokke ut
ikkje la seg distrahere av;
stengje ute
eg klarte å blokke ut alle freistingane

Artikkelside

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

skrap (2), skrot;
rukl
Døme
- berre kast røkla
i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
Døme
- dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

heile røkla
alt eller alle saman
han inviterte heile røkla heim;
bli kvitt heile røkla
mot røkla
mot alle andre
no er det meg mot røkla

Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
- eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
- ta biletet frå ein annan vinkel
i overført tyding: synsvinkel
Døme
- sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss (1, 3) (i fotballmål)
Døme
- skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
Døme
- ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

bein/like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga;
bli rasande;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
  skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°

Artikkelside

terningkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast med terning(ar)
trinn på ein skala frå 1 til 6 som blir brukt i meldingar av bøker, filmar og liknande
Døme
- konserten fekk terningkast fem

Faste uttrykk

setje alt på eitt terningkast
satse alt på éin gong

Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

det å støyte;
dunk (2, puff (3, slag (1, trykk (3
Døme
- dolkestøyt;
- kulestøyt;
- samanstøyt;
- få ein støyt i hovudet;
- bilane braka saman i ein ofseleg støyt
(hard) påkjenning
brå kjensle av glede, redsle og liknande;
stikk (1, 1)
Døme
- kjenne ein støyt av glede;
- det gjekk ein støyt gjennom meg
- kortvarig elektrisk straum
  få støyt når ein skiftar lyspære
kast, tak (2
Døme
- stormstøyt
- rykk
  brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol, dram, knert (1)
Døme
- ta seg ein god støyt
liten lêrlapp til bot
Døme
- tåstøyt
skarp, knapp lyd
Døme
- trompetstøyt;
- toget gav ein støyt i fløyta
øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

gje støyten til
vere utløysande årsak til;
gje startsignal til
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg

Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som har odd (1) eller spiss (1, 1);
som smalnar mot enden;
kvass (2, 1)
Døme
- ein spiss blyant;
- spisse fjell;
- ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
- eit spist andlet
om kommunikasjon: skarp og avvisande;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
- eit spist svar
- brukt som adverb:
  smile spist

Faste uttrykk

ha spisse olbogar
kome seg fram;
vere frekk og pågåande;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
  skyte ballen frå spiss vinkel

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

kast

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kaste 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

støt

støyt 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vinkel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

blokke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

terningkast

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

spiss 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

kaste 2

støyt 1

blokke 2

spiss 2

slå 2

sleng 1

skudd, skott 3

kaste 2

slå 2