Nynorskordboka
spisse
spissa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spissaå spisse | spissar | spissa | har spissa | spiss!spissa!spisse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spissa + substantiv | spissa + substantiv | den/det spissa + substantiv | spissa + substantiv | spissande |
Opphav
frå lågtysk; tyskTyding og bruk
- gjere spiss (2, 1);
Døme
- spisse ein blyant;
- spisse munnen – skyte leppene fram
- i uttrykk
Døme
- spisse øyre, øyra – om dyr: rette øyra i vêret for å høyre betre; om folk: (byrje å) høyre godt etter
- reinse korn for såer
Faste uttrykk
- spisse seg tilom konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
kvesse seg til