Bokmålsordboka
verpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verpe | verper | verpa | har verpa | verp! |
| verpet | har verpet | |||
| verpte | har verpt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| verpa + substantiv | verpa + substantiv | den/det verpa + substantiv | verpa + substantiv | verpende |
| verpet + substantiv | verpet + substantiv | den/det verpede + substantiv | verpede + substantiv | |
| den/det verpete + substantiv | verpete + substantiv | |||
| verpt + substantiv | verpt + substantiv | den/det verpte + substantiv | verpte + substantiv | |
Opphav
norrønt verpa, egentlig ‘kaste’Betydning og bruk
- om fugler, særlig høne: legge egg
Eksempel
- høna verper sjelden mer enn ett egg om gangen
- ordtak:
Eksempel
- egget vil lære høna å verpe – se høne