Nynorskordboka
innlate
innlata
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innlataå innlate | innlet | innlet | har innlate | innlat! |
| innlèt | innlét |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innlaten + substantiv | innlate + substantiv | den/det innlatne + substantiv | innlatne + substantiv | innlatande |
Opphav
jamfør late (1Faste uttrykk
- innlate seg med nokonbyrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
- ho innlét seg med ein alkoholikar
- innlate seg på nokobyrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
gje seg inn på, gje seg i kast med- innlate seg på ein diskusjon;
- styremaktene innlét seg på utpressing