Bokmålsordboka
kulestøt
substantiv intetkjønn
kulestøyt
substantiv hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kulestøyt | kulestøyten | kulestøyter | kulestøytene |
intetkjønn | et kulestøt | kulestøtet | kulestøt | kulestøtakulestøtene |
Betydning og bruk
øvelse i friidrett der en støter en kule (1, 2) med én hånd fra skulderen