Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

tørn 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tørntørnettørntørna

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sveive nokre tørn
  2. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  3. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn
  4. i uttrykk
    Døme
    • no får de jammen ta tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gje seg