Artikkelside

Nynorskordboka

tørn 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein tørn	tørnen	tørnar	tørnane

Opphav

engelsk turn, samanheng med tur (; turn og turnere

Tyding og bruk

omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
skift, vakt (1
Døme
- rortørn;
- ha fire timars tørn
- del av felles arbeid eller oppgåve;
  tak (2
  alle tok sin tørn på dugnaden
jobb, arbeid, sjau, bask (2, køyr
Døme
- vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag