Bokmålsordboka
urørlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urørlig | urørlig | urørlige | urørlige |
Betydning og bruk
- som ikke beveger seg
Eksempel
- en urørlig skikkelse
- brukt som adverb:
- stå urørlig bak et tre;
- ligge urørlig i senga
- som ikke kan røres;
Eksempel
- urørlig eiendom;
- urørlig kapital
- om religiøse forhold: så hellig at en ikke må røre ved det