Bokmålsordboka
øde 2, øyde 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øde | ødeødt | øde | øde |
| øyde | øydeøydt | øyde | øyde |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ødere | ødest | ødeste |
| () | () | () |
Opphav
av dansk øde; norrønt eyðiBetydning og bruk
- ubygd, ubebodd
Eksempel
- øde vidder
- mennesketom, ensom og forlatt
Eksempel
- en øde landevei;
- et øde hus
Faste uttrykk
- legge ødesette ut av virksomhet;
nedlegge;
ødelegge- legge landet øde
- ligge ødeligge ubrukt og folketom
- gatene ligger øde