Bokmålsordboka
blokke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blokke | blokker | blokka | har blokka | blokk! |
| blokket | har blokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blokka + substantiv | blokka + substantiv | den/det blokka + substantiv | blokka + substantiv | blokkende |
| blokket + substantiv | blokket + substantiv | den/det blokkede + substantiv | blokkede + substantiv | |
| den/det blokkete + substantiv | blokkete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk blockBetydning og bruk
- i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
Eksempel
- laget blokket ned det ene skuddet etter det andre
Faste uttrykk
- blokke utikke la seg distrahere av;
utestenge- han forsøkte å blokke ut den negative omtalen