Nynorskordboka
vrake
vraka
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vrakaå vrake | vrakar | vraka | har vraka | vrak!vraka!vrake! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vraka + substantiv | vraka + substantiv | den/det vraka + substantiv | vraka + substantiv | vrakande |