Artikkelside

Bokmålsordboka

kupp

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et kuppkuppetkuppkuppakuppene

Opphav

fra fransk coup, opprinnelig ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rask og lovstridig maktovertakelse
    Eksempel
    • generalene tok makten i et blodig kupp;
    • regjeringen ble styrtet i kuppet;
    • mindretallet gjennomførte et kupp på årsmøtet
  2. forbrytelse som er gjort raskt og dristig
    Eksempel
    • banden planla kuppet godt
  3. heldig kjøp;
    Eksempel
    • gjøre et kupp under salget;
    • denne bilen var et kupp