Nynorskordboka
skjerpe 1
skjerpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjerpaå skjerpe | skjerparskjerper | skjerpte | har skjerpt | skjerp! |
| skjerpar | skjerpa | har skjerpa | skjerp!skjerpa!skjerpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjerpt + substantiv | skjerpt + substantiv | den/det skjerpte + substantiv | skjerpte + substantiv | skjerpande |
| skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | den/det skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | |
Opphav
av skarp (2Tyding og bruk
- gjere skarp (2, 1)
Døme
- skjerpe ein kniv
- gjere streng og skarp (2, 8)
Døme
- skjerpe tonen i samtala
- vere meir årvak
Døme
- skjerpe auge og øyre
- brukt som adjektiv:
- skjerpt tilsyn
- auke, styrkje
Døme
- hardt arbeid skjerper mathugen
- brukt som adjektiv:
- nokre moment i skjerpande retning
- varme for å gjere sprø
Døme
- skjerpe brødet
- om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd
Faste uttrykk
- skjerpe segta seg saman;
vere meir merksam