Bokmålsordboka
tørn 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tørn | tørnet | tørn | tørnatørnene |
Betydning og bruk
- omgang med tau eller trosse rundt pæl
- løkke som kan danne seg i ukveilet tau
Faste uttrykk
- ta tørnslutte å tulle, gi seg