Artikkelside

Bokmålsordboka

tørn 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en tørn	tørnen	tørner	tørnene

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur ( og turn I , turnere

Betydning og bruk

vakt (1, 2), skift
Eksempel
- ha tørn
- i overført betydning:
  alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
sjau, slit (1
Eksempel
- en stri tørn