Artikkelside

Bokmålsordboka

tørn 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tørntørnentørnertørnene

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn I , turnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha tørn
    • i overført betydning:
      • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  2. Eksempel
    • en stri tørn