Bokmålsordboka
sjau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjau | sjauen | sjauer | sjauene |
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
- tungt arbeid;mas, slit
Eksempel
- det var en svare sjau å få huset ferdig
- som etterledd i ord som
- flyttesjau
- magesjau
- leven, spetakkel
Eksempel
- det var spetakkel og sjau til langt på natt