Nynorskordboka
rykk
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein rykk | rykken | rykkar | rykkane |
| rykker | rykkene | |||
| inkjekjønn | eit rykk | rykket | rykk | rykka |
Opphav
av rykke (1Tyding og bruk
- det å rykke (1, 1), brå rørsle, kraftig napp
Døme
- det gjekk i rykk og napp – rykkevis;
- det gav ein rykk i henne;
- stanse med ein rykk – brått
- øving i vektlyfting
Faste uttrykk
- stå rykkengreie påkjenninga