Nynorskordboka
rykke 1, rykkje 1
rykka, rykkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rykkaå rykke | rykker | rykte | har rykt | rykk! |
| å rykkjaå rykkje | rykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rykt + substantiv | rykt + substantiv | den/det rykte + substantiv | rykte + substantiv | rykkande |
| rykkjande | ||||
Opphav
norrønt rykkjaTyding og bruk
- rive snøgt til seg, nappe, dra
Døme
- rykke opp med rota;
- rykke i bandet
- fare (vidare), flytte (seg) fram
Døme
- rykke fram, nærmare;
- sjukebilen rykte ut
- i buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman
Faste uttrykk
- rykke oppavansere
- rykke tilfare saman
- rykke ut medutlevere (nokon), fortelje (noko)