Nynorskordboka
stikk 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit stikk | stikket | stikk | stikka |
Opphav
av stikke (2, med innverknad frå tysk StichTyding og bruk
- det å stikke (2, 1);
Døme
- hogg og stikk;
- kjenne eit stikk i hjartet
- som etterledd i ord som
- knivstikk
- kvefsestikk
- nålestikk
- merke eller sår etter noko spist
Døme
- ha fullt av stikk i panna
- jamfør koparstikk (2)
Døme
- eit gammalt stikk
- i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
Døme
- ta alle stikka
Faste uttrykk
- halde stikkvise seg å vere rett;
slå til (6) - ta siste stikketgå av med sigeren