Bokmålsordboka
støyt 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en støyt | støyten | støyter | støytene |
Opphav
norrønt steytrBetydning og bruk
- slurk alkohol, dram
Eksempel
- ta seg en god støyt
Faste uttrykk
- stå for en støyttåle harde tak eller slag
- ta støytenpåta seg, utsette seg for noe ubehagelig, vanskelig