Nynorskordboka
spy 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spy | spyr | spydde | har spydd | spy! |
| har spytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spydd + substantiv | spydd + substantiv | den/det spydde + substantiv | spydde + substantiv | spyande |
| spytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt spýja, opphavleg lydordTyding og bruk
- kaste opp, brekke seg
Døme
- bli kvalm og måtte spy
- i overført tyding:
- eg kunne spy av jåleskapen deira
- om spyfluger: leggje egg på matvarer
Faste uttrykk
- spy utgje frå seg;
støyte ut- bilane spyr ut eksos;
- fabrikken spyr ut varer