Bokmålsordboka
trosse 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trosse | trossen | trosser | trossene |
hunkjønn | ei/en trosse | trossa |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
kraftig tau eller vaier til fortøying, sleping eller lignende
- som etterledd i ord som
- skipstrosse
- slepetrosse