Bokmålsordboka
vrake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrake | vraker | vraka | har vraka | vrak! |
| vraket | har vraket | |||
| vrakte | har vrakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vraka + substantiv | vraka + substantiv | den/det vraka + substantiv | vraka + substantiv | vrakende |
| vraket + substantiv | vraket + substantiv | den/det vrakede + substantiv | vrakede + substantiv | |
| den/det vrakete + substantiv | vrakete + substantiv | |||
| vrakt + substantiv | vrakt + substantiv | den/det vrakte + substantiv | vrakte + substantiv | |
Opphav
av lavtysk wraken eller av vrak (1Betydning og bruk
Eksempel
- vrake et forslag;
- jenta vraket gutten
- om vraker: undersøke varekvalitet og skille ut det som ikke holder mål
Eksempel
- vrake fisk;
- vrake tømmer
- gjøre til vrak;ødelegge
Eksempel
- noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv
Faste uttrykk
- velge og vraketa det en helst vil ha
- det er bare å velge og vrake fra menyen;
- de som kommer først kan velge og vrake mellom alle sitteplassene