Artikkelside

Bokmålsordboka

vrak

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et vrakvraketvrakvrakavrakene

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. totalhavarert fartøy
    Eksempel
    • skipsvrak;
    • båten ble slått til vrak mot fjellveggen
  2. gjenstand som er skadet eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • bilvrak, flyvrak;
    • bilen ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  3. person som er legemlig eller åndelig nedbrutt, ødelagt
    Eksempel
    • narkotikavrak, nervevrak;
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak;
    • slå, kaste vrakvrake, forkaste