Bokmålsordboka
vrak 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vrak | vraket | vrak | vrakavrakene |
Opphav
fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’Betydning og bruk
- (skrog av) totalhavarert fartøy;
Eksempel
- forurensende vrak langs norskekysten
- gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
Eksempel
- flyet ble totalt vrak;
- kjøre bort vraket av bilen
- person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
Eksempel
- et fordrukkent vrak;
- kjenne seg som et vrak
Faste uttrykk
- kaste/slå vrak på