Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Betydning og bruk

teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare kristendommen som den sanne religion;
jamfør apologi
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; av vern

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • verne fedrelandet;
    • verne seg mot tap;
    • verne om helsa si
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • holde en vernende hånd over noe
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • vernet sysselsetting
    attføringsarbeid for yrkesvalghemmede
Artikkelside

verge 4

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

Eksempel
  • verge landet;
  • verge sine egne interesser;
  • verge seg og sine;
  • verge seg mot fienden
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe – snakke nærmere om noe;
    • bokstavelig talt – rett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelse – megetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skranke

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘gitter, gjerde’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skranken på et postkontor, i en rettssal;
    • tre i skranken for – forsvare
  2. turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hviler på loddrette stolper
  3. Eksempel
    • sette en skranke for noe;
    • bryte alle skranker
Artikkelside

selvforsvar, sjølforsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å forsvare seg selv, nødverge
Eksempel
  • skyte i selvforsvar
Artikkelside

forsvar

substantiv intetkjønn

Opphav

av forsvare

Betydning og bruk

  1. det å tale eller virke til fordel for noen
    Eksempel
    • ta noen i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • et godt forsvar
  2. militært vern;
    Eksempel
    • bygge opp et sterkt forsvar;
    • forsvaret av landet;
    • være ansatt i Forsvaret
  3. advokat(er) i retten som forsvarer en tiltalt
    Eksempel
    • fra forsvarets side ble det krevd full frifinnelse
  4. i idrett: forsvarer(e) på et lag;
    situasjonen et lag befinner seg i når det andre laget angriper
    Eksempel
    • laget spilte glimrende i forsvar

Faste uttrykk

  • si til sitt forsvar
    unnskylde seg med
Artikkelside

forsvarsløs, forsvarslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forsvare seg;
Eksempel
  • et angrep på forsvarsløse sivile;
  • forsvarsløs som et barn
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; av vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • verne seg mot tap;
  • verne om familien;
  • halde si vernande hand over noko

Faste uttrykk

  • verna sysselsetjing
    attføringsarbeid for yrkesvalhemma
Artikkelside

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje sine eigne interesser;
  • verje seg og sine;
  • moloen ver hamna mot havet
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukken – tjukk gut el. mann;
    • tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; frå latin titulus, eigenleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ei tekst (bok, hefte, skrift, del av utgreiing, (avis)artikkel og liknande)
    Døme
    • boktittel
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • grevetittel;
    • ein fin tittel
    • i idrett: nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
      • forsvare (EM-)tittelen frå i fjor
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasning – i fortball, sentre;
    • slå floke – sjå floke (1, 5);
    • slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystet – òg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på tråden – ringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå mynt – òg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring om – verne (noko(n));
      • slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lens – sjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
      • slå seg til ro – roe seg;
      • slå seg til ro med – nøye seg med;
      • slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp auga – opne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rot – røte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattar – bli kjend;
      • sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg med – gje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside

skranke

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘gjerde, stenge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skranken på eit postkontor, i ein rettssal;
    • gå i skranken for – forsvare
  2. turnapparat med to vassrette, parallelle stenger som kviler på loddrette stolpar
  3. Døme
    • bryte alle skrankar;
    • setje ein skranke for noko
Artikkelside

sjølvforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å forsvare seg sjølv;
Døme
  • slå, skyte i sjølvforsvar
Artikkelside

fraksjonere

fraksjonera

verb

Tyding og bruk

  1. dele seg i fraksjonar
    Døme
    • forsvare retten til å fraksjonere
  2. i kjemi: skilje ut stoff i ei kjemisk sambinding med å destillere, krystallisere og forbrenne
Artikkelside

forsvarsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militær posisjon eller anlegg brukt til å forsvare seg
Døme
  • fienden gjekk til åtak på forsvarsstillingane
Artikkelside
Side 4 av 6